Evolution of Kenneth mobs

Så var dagen kommet en vårdag i 1995. En kompis og jeg gikk i 8 klasse – vi skulle få oss mobil. «Fett», tenkte vi, «dette blir saker!». Lite ante jeg at den mobilen skulle starte min hunger etter mobiler. Mitt første abonnement husker jeg den dag i dag: «…200kr pr mnd, ring gratis i helgene…» lød det fra Telenor. Den gangen var det et bra abonnement. Særlig med tanke på at prisen pr SMS var hele 3 kr! Mamma kalte meg mobilnerd – men hva visste hun om mobiler? Nedenfor har jeg mimret litt rundt de mobilene jeg har hatt opp gjennom årene. Her er det mye nostalgi, folkens!

Nokia 1610

Så hvilken mobil var den første jeg fikk? Jo, en god gammel klassisk Nokia 1610. Den ultimate mobilen i 1995: høy ringelyd, forskjellige ringelyder, lett å sende SMS, og den lagret alle mine kontakter. Trengte jeg noe mer? Eneste utfordringen var noe laber dekning. Dekningsraten var ikke slik vi er vant med i dag. Som et tegn på innhold og begrensninger, er det artig å se hvor lite info som finnes om mobilen på Wikipedia.

Noen år senere, nærmere bestemt 1998, fikk jeg en Nokia 8110. I den senere tid ser jeg at tre år er det lengste jeg noen gang har hatt en mobil. 8110 var en «banantelefon». Det føltes bra å ha en fancy mobil med skyvedeksel. Helt sykt hvor mye oppmerksomhet den fikk. IT-avisen skrev følgende om herligheten:

Målgruppe: Profesjonelle brukere som benytter data/fax og setter pris på eksklusivitet og profesjonelle bruksegenskaper

Nokia 8850

I 1998 kom Nokia med en annen mobil, en Nokia 6110. En helt grei mobil, hverken mer eller mindre. 1999 kom Nokia 8850 på markedet! Det var den beste mobilen jeg hadde hatt til nå! Den var liten og lekker, hadde blått display, og veide kun 91 gram. Stål-looken gjorde at det ikke ble fingermerker på mobilen. Jeg husker at jeg betalte nesten 10.000 kr for den! Syke syke meg! Men slik var det. Jeg ville ha det nyeste.

Jeg kjøpte meg også en Nokia 8210 det samme året. Jeg turte rett og slett ikke gå rundt med en 8850. Den var altfor dyr og lett å miste. Alternativet falt på lille 8210. Den ble en fin reservemobil.

Neste mobil jeg «måtte» ha, var Nokia 8310. For en mobil! Det var den første mobilen med GPRS, i tillegg hadde den radio! Hvor bra var ikke det? Nå kunne jeg sitte på bussen å høre på radio mens jeg var på WAP! Jeg kunne endelig holde meg oppdatert mens jeg var på farten! WAP-sidene var ikke mye å skryte av, men likevel. Nokia utalte følgende om mobilen:

”…it combines beauty with brains…”

Nokia 7650

Så i 2003 fikk jeg min første mobil med fargeskjerm, skyvedeksel, 0.3 MP kamera, videokamera, Internett, GPS, MP3-spiller, webkamera, innebygget radio osv. Nokia 7650 var her! Jeg tenkte med meg selv at dette var den ultimate mobilen. Det kommer aldri til å være noen over eller ved siden – that’s it! (lite visste jeg da om Apple). IT-avisen karakteriserte mobilen som et kapabelt, moderne sikleobjekt for dingsefrikere. Det er er herlig beskrivelse når vi i dag vet hvilke muligheter Smartphones gir oss. Jeg synes likevel 7650 var en spennende telefon som ga oss et lite innblikk i hva vi kunne forvente oss i årene fremover. VG skrev at konsernsjef Jorma Ollilla i Nokia uttalte følgende om mobilen «…vil evolusjonen fra tekstmeldinger til multimediemeldinger markere en helt ny tidsregning for mobilkommunikasjon ved å kombinere bilder med lyd og tekst…». Ehh..Han hadde vel til en viss grad rett..


Samsung v200

Min evige hunger etter den optimale mobilen fortsatte i 2003. Det gikk ikke lange tiden før det dukket opp en spennende sak. En samsung v200 (bildet over). Mobilen hadde satt design i førersetet – men det var også det eneste. Mobilen ble lansert i en Matrix-pakke som skulle sette prikken over i-en! Den hadde til og med kamera på et navigasjonshjul jeg kunne vri 180 grader! Mobilen ble jeg midlertidig skuffet over. Jeg klarte rett og slett ikke skrive SMS de første dagene – jeg kom fra Nokia-verden. SMS var helt umulig!

Året etter, i 2004 skaffet jeg meg Nokia igjen. Klarte ikke Samsung, og valget falt på Nokia 7200. I 2005 begynte jeg for alvor å benytte mobilen som en bærbar enhet der jeg kunne samle info, surfe, samt ha jobbmail tilgjengelig. Jeg skaffet meg en Nokia 6230i. Det var en businesstelefon jeg fort ble glad i. Heller ikke i 2004-2005 klarte jeg å holde på mobilen særlig lenge.

I 2006 gikk jeg til anskaffelse av en Nokia 6680. Den var kul og fet på en gang! I tillegg var det kamera både foran og bak. Det betydde at jeg nå hadde mulighet for videotelefoni. Artig tjeneste, problemet var bare at ingen av mine venner i begynnelsen hadde en mobil som kunne ta imot slik samtaletyper. Eller var det jeg som ikke turte å ringte de opp? Litt uvant og rart ville det bli hvis jeg så venner i levende bilder på mobilen.

I 2007 begynte Smartphones for alvor å ta form. Det var på tide bytte mobil – igjen. Denne gangen ble det Nokia n73. Dette er en av de mobilene jeg har vært mest fornøyd med. Det var mange som hadde problemer med denne, ikke jeg. Den fungerte utmerket. Hadde 3.2 MP kamera, gode taster, helt grei minnekapasitet. Det var også enkelt å synkronisere jobbmail. Alt samlet i en liten pen pakke – akkurat slik jeg ønsket det.

Så skaffet jeg meg to telefoner fra Sony Ericsson. Hvorfor er uvisst, men det ble Sony Ericsson 880i og Sony Ericsson 890i. Alle snakket om disse og jeg lot meg påvirke! Det ble med kjøpet. Mobilene ligger fremdeles nederst i en eller annen gjenglemt skuff.

Da 2008 kom skaffet jeg meg storebroren til Nokia n73 – en Nokia n79. Mobilene var mer eller mindre like, n79 hadde bl.a utvidet sine spesifikasjoner med et kamera på 5 MP, større minne, og raskere telefon. Minuset var noen kjipe små tynne taster.

iPhone4

Senere det samme året kom Apple med sin iPhone3G, og jeg var på nytt solgt etter all hypen svar var! Skulle jeg tørre å forlate Nokia? Hva om iPhone bare var oppskrytt? Den hadde jo dårlig kamera og ingen taster. Mobilen hadde spesifikasjon som var minst 3 år tilbake i tid. Var dette veien å gå? Mediafolk snakket ikke om annet en Apple sitt nye vidunderbarn! Jeg måtte prøve. Jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg.

Jeg skaffet meg først en iPhone3G, og i 2010 en iPhone4. Pr nå kommer jeg aldri til å bytte mobilmerke. Det er helt sikkert! Det samme sa jeg i 2003. Jeg føler likevel at Apple endelig har nådd frem med en mobil jeg setter pris på, og blir glad i. I tillegg føler jeg at jeg fornyer den ved å kjøpe spill, apps og annet moro i App Store. iPhone mangler funksjonalitet, men det gjorde også Nokia.

Jeg har altså brukt 17 mobiler på 15 år, noe som tilsvarer litt over en mobil i året. Galskap sier noen, lidenskap sier jeg.
Og mamma, du hadde helt rett, jeg er og blir en mobilnerd!

Bilder i denne posten er hentet fra mobilmuseet.no, nokia.no og apple.no

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s